Vårt lille land.

Jeg har alltid vært glad i landet vårt. Den flotte naturen, friheten og de vakre, vakre menneskene jeg deler det med. Likevel har jeg aldri vært så stolt av å være norsk som jeg var igår under rosemarkeringen. Det er fantastisk å se så mye kjærlighet og omtanke i gatene. Blomsterhavet ved domkirken og ellers i byen er overveldende. Ordene som står skrevet. Evnen til å gjøre en utrolig vond situasjon om til noe helt spesielt. Å kunne skape håp for fremtiden, slå ring om samholdet, vekke nærhet og omsorg i en tid fyllt med sorg. Det er helt unikt. Og jeg er rørt og takknemlig for at jeg får lov til å være en del av det. Takk!

Det er vanskelig å finne verdige ting å skrive om. Jeg tenkte at det derfor var fint med noen stemningsbilder fra det flotte landet vårt i stedet. Og ikke minst et av de vakre menneskene jeg skriver om over. Takk for at du er til!