fredag 8. april 2011

Det som ikke dreper deg...

litenhand

... gjør deg sterkere, mener mange. Jeg har alltid mislikt det ordtaket. Jeg føler at vonde hendelser på mange måter kan påvirke et menneske, ofte i negativ forstand. Vonde hendelser kan gjøre en mistenksom, redd og lite tillitsfull. De siste årene har vært de tøffeste i mitt liv. Har de gjort meg sterkere? Jeg tviler. Jeg føler meg mer sårbar nå enn noen gang. Har den tøffe tiden gjort meg til et bedre menneske? Jeg håper det. For selv om jeg er sårbar, betyr ikke det at det trenger å være utelukkende negativt. Jeg har lært mye av disse årene. Jeg har lært meg å ikke dømme, jeg har lært å tenke lenger enn min egen nese. Jeg har blitt uselvisk. Jeg har lært å sette andre foran meg selv, og være inkluderende. Jeg har lært å hjelpe andre. Jeg har øyeblikk der følelser som misunnelse, savn og bitterhet fyller hver celle av kroppen min. Selvfølgelig har jeg det. Jeg er menneskelig. Men jeg vil ikke la disse følelsene definere meg som menneske. Jeg har funnet viktigheten av å sette pris på de enkle tingene, nyte de fine øyeblikkene og alltid gjemme dem i hjertet mitt. Selv om verden noen ganger føles urettferdig, vil jeg fremdeles være en god venn. Jeg vil lytte til små og store problemer, og genuint bry meg. Jeg vil tenke meg om to ganger før jeg konkluderer med at noe er slik eller noen er sånn. Jeg kunne ønske alle kunne tenke sånn, men samtidig ønsker jeg at ingen trenger å måtte gå veien for å komme dit. Innerst inne liker jeg å tenke at alt skjer for en grunn, og at tøffe ting skjer med deg fordi noen der oppe, eller et annet sted for den saks skyld, mener at akkurat DU kan takle det. At du er tøff nok. At du vil gjøre det rette. Jeg liker den tanken.

Det nydelige fotografiet er knipset av min gode venn Maria Bleken. :)

13 kommentarer:

  1. Nydeleg bilde. Kloke ord om tøffe dagar. Eg tenker at ein kan vere både sårbar og sterk på same tid. Du er sterk som lar oss få dele litt av dette med deg. Eg har ingen forutsetningar for å forstå eller bidra med kloke ord, bortsett frå dette; takk for at du deler!

    Klem frå IJ

    SvarSlett
  2. Så fint at du deler tanker om en vanskelig tid!
    klem

    SvarSlett
  3. Kloke ord! Nå vet ikke jeg hva du har vært gjennom, men jeg kjenner meg i alle fall veldig godt igjen i beskrivelsen din! Jeg og min kjære har prøvd å fått barn i to og et halvt år nå, uten hell og med mange opp og nedturer, mens slik produksjon virker veldig enkelt for alle andre i vennekretsen og familien. Jeg har absolutt blitt en mer reflektert person og tenker nok mye mer på at det er ting jeg ikke vet om andre så jeg ikke "dømmer" så lett. Jeg skulle også ønske at jeg kunne si at jeg hadde kommet dit du er, at jeg er i stand til å lytte til store og små problemer uten å føle irritasjon. Men når noen klager over hvor grusomt det er at baby'n deres griner om natta innimellom blir jeg rett og slett gal inni meg! :P Heldigvis klarer jeg stort sett å kapsle inn galheta inni meg da... :P

    SvarSlett
  4. Vennen min. Sterke ord. Dette er ord du har gjennomlevd. Du er en klok kvinne.
    Smerte og tunge tider gjør noe med en. Man får tnker man ikke trodde man kunne tenke. Følelser som man føler man ikke burde føle. Sinne, frustrasjon. Men jeg ser at midt i det vanskelige, så lever du. Du lærer og du lærer bort. Du kjenner på smerten og kjenner etter hva den gjør med deg. Det er vanskelig, men også en helt unik opplevelse. Dine barn får en mamma som virkelig har opplevd og tenkt. Og som kan lære bort av erfaring. Det er dyrekjøpte erfaringer og dyr lærdom. Men du har den. Og du kan bringe den videre til dine barn.

    Ønsker deg alt godt. Jeg kjenner jo ikke alt hva du har vært igjennom. Men jeg forstår at det er vanskelig, vanskelig. Vi bare gi deg en god klem og fortelle deg at du er VERDIFULL!!

    SvarSlett
  5. Hei! Oppdaget at jeg ennå ikke hadde lagt meg til som følger av bloggen din, så det måtte jeg gjøre noe med! Takk for gode ord. Takk for at du deler. Man har kommet veldig langt når man kan sette ord på og reflektere over det vanskelige. Jeg liker et ordtak som sier: "Menneske, kjenn deg selv". Man blir av og til tvunget til å gå inn og se i seg selv, ofte tvunget på en måte man ikke ønsker det. Men det er der svarene ligger og det er der man finner utveien. Å være sårbar ser jeg også på som en ærlighet. Ærlighet ovenfor seg selv som igjen er ærlighet ovenfor andre, overfor livet. Ærlighet gir varme og trøst, ærlighet er hjertets stemme. Om vi klarer å sette frykten til side finner vi all den styrken vi trenger. For det er som du sier, man opplever ikke motstand uten samtidig å ha styrken til å tåle det. Den styrken har vi i oss!

    SvarSlett
  6. Utrolig godt skrevet! Veldig kloke ord, som mange burde lest.. Jeg kjenner meg delvis igjen, men vet jo ikke hva du har opplevd, i hvertfall ikke alt.
    Stå på og forsett med de kloke tankene, tankene om at ting skjer for en grunn og at du er som du er på grunn av alt.
    Stor klem fra Stine

    SvarSlett
  7. Kloke betraktninger - og jeg er helt enig. Har aldri likt det uttrykket, og deler mange av tankene dine. Aner ikke hva du har gått eller går gjennom, men jeg håper at du snart opplever bedre tider. God klem fra vest

    SvarSlett
  8. Ikke noe kjekt å høre at du har det tøft. Liker ikke slike ordtak. Det må være lov å kjenne på smerte, kjenne på at man har det vondt uten å alltid tenke på at det er i motbakke det går oppover, eller at andre kan ha det værre. En kan ikke alltid være superkvinne. samtidig er det godt når bøygen er på veg over, og en kan se tilbake på nye erfaringer en har fått, og da gjøre seg opp en mening om de har vært til nytte eller ikke.

    SvarSlett
  9. Sterke ord og utrolig godt skrevet.
    Får nok alle som leser det til å tenke litt ekstra.
    Vet ikke hva du har vært igjennom, men håper at du har det bra!

    Klem!
    Amalie

    SvarSlett
  10. Du klarer det! <3
    Kine ;)

    SvarSlett